Eller. På Roskilde, gjør som Turbojugend. Det er vel mest sånn det blir for min del. Turboneger forbinder jeg med mannen som foreviget strofene «sekstifemkilo jeg skal dø tung, fordi jeg er fortsatt gammel nok til å dø ung.» Det skjer fra tid til annen at assosiasjonene spiller deg et puss. Så nå må jeg bare omstille meg litt lynkjapt. Blanke ark og fargestiftene kommer hendig til idet karene med ansiktsmaling og pondus tar scenen. De sammenfoldede hendene tatovert på trommisens hals faller i god jord. Publikums hender er enten i været eller applauderende. Seltzer har aldri vært mer sjarmerende. Selv ikke etter de mest ironiske sleivsparkene har jeg likt denne fyren bedre.
Mikrofonen er blitt rosa.
Brytningen mellom det autoritære antrekket. Den matcho stilen, og den rosa leppestifen, det er et merkelig sted, men det er noe Roskilde over det. Alt er innafor på slettene denne uka. Så jeg tillater meg å bære skjegget mitt en ørlitengrad stoltere. For her konnoterer store skjegg lite politisk, men desto mer av den småville, ‘mann-mot-natur’ tilstanden vi er i. Det er kontrastene som gjør seg gjeldene her idag. Som gitaristen som drar på den ene soloen etter den andre og målbinder et ellers måpende publikum. Paranoia, eller alkoholtilslørte menn og piker, ingen vet. Zombiene nikker til basstromma, drikker seg gjennom solo på solo, og skåler til Tony Sylvesters merkelig fascinerende stemme. Turboneger betyr plutselig mer. Vi hørs igjen! Konserten er blant de lengste på Roskilde så langt, altså valuta for penga. Settet varte ca.1,5time.
Les mer om det selveste Asbjørn Slettemark hadde å si i #RoskildeNor senere i høst!
Foto: Christian Bastiansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar