Jeg heter Agnes, og jeg dro på Roskilde med seks gutter.

I dag våknet jeg opp på en skole i en svett og trang sovepose. På grunn av avstand og kø ble det å dusje satt på venteliste. Dette er en venteliste som du også kan føye til mat, søvn og diverse ting vi mennesker trenger for å fungere. Jeg har vondt i kroppen og er nummen i føttene. Gikk jeg på tærne hjem i natt? ...Hva husker jeg fra i går egentlig? Musikk. Dans. Rave? Kalde øl og lakris-shots. Syke fester på camps, fulle, glade mennesker og stanken av alt.

Jeg drar inn til festivalplassen for å snakke med en gjeng graffitiartister om et prosjekt de har i samarbeid med Roskilde-festivalen. De er fra Drammen og Larvik og jeg føler meg hjemme i samtale med de. De har også problemer med å huske hva som skjedde dagen før.

Resten av dagen min går med til å ta bilder av Roskildes fine festival gåere. Nå har jo ikke festivalen begynt på ordentlig en gang heller, men alle har ankommet i finstas med brede og spente smil om munnen. Gutter og jenter repper deres elskede Danmark i Wood Wood. Det går mye i panel capser, rumpetasker og 90-talls minimalisme i en salig blanding med chokere og buffalo sko. Stilen på
Roskilde er godt og blandet og veldig dansk. All inspirasjon fått, har vært verdt turen alene.

Jeg har endelig tatt meg en dusj og resten av gjengen samles. Vi går tilbake til festivalen hvor stemningen kommer krypende, det er merkbart. Musikken er høy og menneskene glade. Kvelden avsluttes med rumperisting på en skatepark. Og fra der startet jakten på neste fest. Plutselig forsvinner hodepinen og føttene er ikke så såre lenger. Man driter i mangel på søvn, og at man er sulten. Akkurat nå er jeg på Roskilde og jeg skal nyte det. Jeg kan sove når jeg kommer hjem.