Det
er ikke ofte jeg legger ut på reise uten å være godt forberedt.
Jeg er typen til å vente i avgangshallen med timesvis-god margin.
Kofferten pakket dager i forveien. Generelt, god oversikt. Så det er
med litt lavere puls jeg sukker i lettelsens navn idet bilene svinger
inn på plassen. Spansk tid skal vise seg å være sonen vi befinner
oss i. To biler. Pakket til randen. 7 personer. På eventyr. Det er
ingen smal sak å organisere dette reisefølget, men vi er ingen
smalhanser. Vi har planen klar. Reise til Roskilde, lage et magasin
som skal ta sitt publikum med storm. De generelle arbeidsoppgavene er
like vage som minnene fra igår natt. En øl for kosens skyld, ble
til sprit for å holde varmen. Det synes kanskje ikke på avstand,
men ved nærmere øyesyn er det mange ferske sjeler som har funnet
veien til Danmark. Bokstavelig talt. Vi kjørte straka vegen, med
hvileskjær over en lav sko. Veien er målet er vi enige om. Det er
fint. For etter å ha være på festivalen en dag, har i allefall jeg
funnet en potensielt ny lidenskap. Livet her er godt. Bekymringsløst.
Enkelt. Maten er fantastisk. (Dixie Burgers ftw) Bord med linduk-god,
på tross av at den er på ta-med-menyen. Fordommer ble lagt igjen
til bytte for oransje armbånd, pressepass og en notisblokk som
stadig blir mer tettpakket. Inntrykkene er mange, og de er overalt,
selv om tiden for det meste har gått med til å forflytte seg over
landegrenser og slå opp leir for festivalen. Trillebårer med
musikkanlegg som ljomer utover plassen konkurrerer med hverandre om
oppmerksomhet, sammen med mennesker i ku-kostymer som springer i fult
firsprang over plassen, tett fulgt av deler av Powerrangers-crewet,
hakk i hælene. Det er ingen tvil om at Roskilde er en festival
utenom det vanlige. For øyeblikket skriver jeg en artikkel om et par
som ga hverandre sitt ja på den Orange scenen tidligere idag, smidd
i hymnens lenker av Johny, en blazerkledd ‘prest’, valgt for
anledningen på grunn av sin Roskildehet. Fortsettelse følger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar