tirsdag 2. juli 2013

Dag 1

Mamma. Send mer penger.

Det er ikke ofte jeg legger ut på reise uten å være godt forberedt. Jeg er typen til å vente i avgangshallen med timesvis-god margin. Kofferten pakket dager i forveien. Generelt, god oversikt. Så det er med litt lavere puls jeg sukker i lettelsens navn idet bilene svinger inn på plassen. Spansk tid skal vise seg å være sonen vi befinner oss i. To biler. Pakket til randen. 7 personer. På eventyr. Det er ingen smal sak å organisere dette reisefølget, men vi er ingen smalhanser. Vi har planen klar. Reise til Roskilde, lage et magasin som skal ta sitt publikum med storm. De generelle arbeidsoppgavene er like vage som minnene fra igår natt. En øl for kosens skyld, ble til sprit for å holde varmen. Det synes kanskje ikke på avstand, men ved nærmere øyesyn er det mange ferske sjeler som har funnet veien til Danmark. Bokstavelig talt. Vi kjørte straka vegen, med hvileskjær over en lav sko. Veien er målet er vi enige om. Det er fint. For etter å ha være på festivalen en dag, har i allefall jeg funnet en potensielt ny lidenskap. Livet her er godt. Bekymringsløst. Enkelt. Maten er fantastisk. (Dixie Burgers ftw) Bord med linduk-god, på tross av at den er på ta-med-menyen. Fordommer ble lagt igjen til bytte for oransje armbånd, pressepass og en notisblokk som stadig blir mer tettpakket. Inntrykkene er mange, og de er overalt, selv om tiden for det meste har gått med til å forflytte seg over landegrenser og slå opp leir for festivalen. Trillebårer med musikkanlegg som ljomer utover plassen konkurrerer med hverandre om oppmerksomhet, sammen med mennesker i ku-kostymer som springer i fult firsprang over plassen, tett fulgt av deler av Powerrangers-crewet, hakk i hælene. Det er ingen tvil om at Roskilde er en festival utenom det vanlige. For øyeblikket skriver jeg en artikkel om et par som ga hverandre sitt ja på den Orange scenen tidligere idag, smidd i hymnens lenker av Johny, en blazerkledd ‘prest’, valgt for anledningen på grunn av sin Roskildehet. Fortsettelse følger.

Elias






Foto: Christian Bastiansen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar