søndag 7. juli 2013

Rihanna

Hun er så vidt annonsert. Med 12 minutters margin. Det er et langt og vondt år hva tidsperspektiv angår her på Roskilde. For her hviler man, til det ytterst nødvendige, utsetter å reise seg. Drikke sittende fører til en høyere stemning er det jeg prøver å formidle kjøre leser. Folkehavet vi skuer ut over her vi står trengt opp etter veggen på den motsatte siden av scenen. Vi har fylt hver kvadratcm av plassen. Med tomme ølbokser, sneiper av alle lukter, av mennesker horisontalt og vertikalt. 

La meg tegne et bilde. Bravehart. Med alle fanene i været. Kompanier av mennesker, uorganisert i en klynge. En av de mest massive, bredest dekkende slagene altså. Alle er heltente. Alle er her for å høre dama fra Barbados svingende over scenen, mer forførende  enn tekstene. Der slutter flåseriet. Foran meg står en middelaldrende mann. Med call of duty strukket over vommen i en junior tskjorte som holder alt den orker. Må ikke slippe taket. Han grer håret rundt månen. Jeg har en lav, feit Hulk Hogan foran meg. Det er Roskilde folkens. 

Alvoret kan begynne. Hun kan underholde oss. Hun leker med oss gjennom hele konserten. Hun er den eneste som ikke går på presist. Og hun er vel fashionably late. Det er voldsomt. For hun holder det gående. Ikke med showet. Venteleken. Som hun, eller han kjipe som ruger på meldingene. Den som veit, veit. 

Rapper seg gjennom første låte. Baseballignende drakt. Poison. 14

-Dere er det Sykeste publikummet. Noensinne-. Hun eier oss. Bassen faller tungt. Ratchet er ordet. Eller roskildehet, ydmykt komponert. Det tar helt av her. Hogan svinger seg smått forførende, tolkningsfrihet.  Pausene som tidvis fremstår som meningsløse, i etterpåklokskapens navn enda mer så, det er begravd stridsøks. Hun leverte, litt over tiden, litt under pari. Kjente låter, ny vri, litt dubstep her og der. Fett lysshow. Hvem gråter vel over spilt melk?

Et fullsatt Roskilde kjører opp et høyere støynivå. Overdøver Barbadosinna med å synge hele Umberella, Ella til annen. Hun må dra på smilebåndet. Det er vel å forvente. Roskilde.  Sykeste konserten. Alle er fornøyde. Hogan trampeklapper. All of the lights kommer på, laserkankoner og lyskastere går i  turbomodus. We fell In love In a hopeless place. Haha. Roskilde knuser mange hjerter. Ingen fler enn ikveld. 

You all out here are Diamonds. Rihanna. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar