Roskilde er et mekka hva musikk og festival angår. Ingen tvil. Det som er morro i en sånn sammenheng er når musikere får debutere! Og hvilken debut det er snakk om. Alle husker sin første første-gang. Hva det enn måtte være. Noen erindrer et krampeaktig spasmetak, andre husker blomsterengene og liljekonvallene som toppet seansen. Jeg er midt mellom der en plass. Mitt første intervju med et rockeband. Litt svett i håndflatene etter å ha slått på tråden og pratet med et av bandmedlemmene, Kim Alex, i Tremoro Tarantura. «Ja, du. Vi er litt spredt for alle vinder idag.
Bilder blir det ikke snakk om å ta i no intervjusammenheng, så finn noen på nett. Ja. Vi er litt opptatt idag egentlig, så send meg en mail du.» Min første gang er over før den startet. Sånn er livet. Selvtilliten er litt knekt etter å ha sendt avgårde mailen. Takker for stunden. Ikveld skal vi møtes på nytt. Fra avstand skal jeg få betrakte musikerne mens de svinger seg i manesjen. Jeg er vel litt betatt her jeg sitter.
Musikken er like in the moment-preget som unnfangelsen av denne artikkelen. Hvem og hva Tremoro
Tarantura er, er fremdeles usikkert. Min femme fatale om du vil, uoppnåelig for en skribent å fange omfanget av er i allefall sikkert.
Sjekk ut intervjuet og resten av artikkelen i magasinet #RoskildeNOR
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar