Kvelertak

Det står en mann med en uglemaske foran meg. Gitarriff.  Galskapen brer seg.  Det er en merkelig situasjon. Tidligere denne uken har jeg utfordret megselv musikkmessig. Det er litt av en ilddåp. Nok om fordomsinfernoet, la oss heller snakke om kvelertak. For å si noe fornuftig kjøper jeg to øl. En til meg. En til fyren som bare måtte bli intervjuobjektet mitt. Ikledd det norske flagget blir jeg og Sven Harald Nielsen stående i en dyp samtale. Så dyp som en alkholtynget stund, samt lydnivået og de generelle utfordringene som foreligger når man kjører et intervju på konsert. Jeg vil ha innsikt,  et innpass. For selv om jeg ikke er musikalsk på samme side som hard rock kara på scenen. Så liker jeg musikken. Musikken er utrolig bra. Men growlingen er intens. Og det lille jeg fikk sett av Mjød på YouTube i minuttene før konserten sa sitt. 

«Jeg liker dem vel mest fordi de spiller STEIN HARDT,» mellomrom for å understreke tyngden i musikken. Hørte dem første gangen og tenkte, endelig får Norge enda et Dimmu Borger-type band. Nielsen tar en slurk til av ølen. Jeg rusler videre.

Konserten er en opplevelse i seg selv. Menneskene. Publikummet. Engasjementet. Alt her er mye på en gang. På en positiv måte. Jeg er vant til å høre og forstå teksten på konsert. Som en mann av sånn passe mange ord så er det det som appellerer til meg. Musikkmessig. Tekstene. Rock, pop,rap you name it. Svak for god musikk riktignok. Så her er det ikke slam dunk for min del. Men jeg må innrømme at det her er utrolig fett. Rockere er noe fotografene jeg jobber med elsker å ta bilder av. For de gir ekstremt mye. Det er utrolig intense shows. Og det er noe Kvelertak absolutt leverer. De underholder om man får si det sånn. Er det en konsert jeg har grugledet meg til å dekke, var det nok denne. Men jeg skal helt ærlig innrømme at opplevelsen var perfekt. Musikkmessig klarte jeg ikke alltid å skille låtene fra hverandre. Klisje, kanskje, men det spiller ingen rolle. Hadde det vært viktigst kunne jeg hørt på ipoden. Det showet kara leverer er helt utrolig. Det blir ikke siste gang jeg ser Kvelertak!